• Geoparken
  • Geoparken

    Geoparken

    Landets første geologiske park ligger ved (gamle) Trondheimsveien ved Berger sandtak.  En «demonstrasjonsmur» gir opplysninger om de geologiske forekomstene en ser.

    Geoparken

    Om Geoparken

    Geoparken er Norges første geologiske park og ble åpnet 24. august 1985. I geoparken finner du grunnfjellsbergarter som finnes i berggrunnen i området. I tillegg finner du også bergarter som har blitt fraktet til området med isbreer. 

    Lørdag 26. august 2023 åpner Geoparkens Steinhus for publikum, hvor også Skedsmokorset Rotary klubb markerer Norges nasjonale Geologiens dag.

    Veibeskrivelse

    Til Geoparken kommer en ved å kjøre Trondheimsveien fra Skedsmokorset til Frogner.

    Berget i parken

    Forsøk å forestille deg at berget du ser ved inngangen til Geoparken for svært lenge siden, ca. 1600 millioner år, lå mange kilometer nede i jordskorpa. På grunn av høyt trykk og høy temperatur nede i dypet smeltet berget delvis og det ble dannet en stripete bergart som kalles gneis. Gneis er den vanligste bergarten i grunnfjellet, som er betegnelsen på gamle bergarter dannet i jordens Urtid.

    Gneis har vekslende lag med lyse mineraler (feltspat og kvarts) og mørke mineraler (biotitt og amfibol). Mange bergarter kan omdannes til gneis når temperatur og trykk er høyt. En annen bergart i Geoparken er amfibolitt, som inneholder mye amfibol og danner mørke ganger som kanskje har vært lavabergarter før omdanning. Noen lyse partier består av pegmatitt og inneholder grovkornet feltspat og kvarts som har størknet i sprekker og ganger på stort dyp.

    Berget brytes ned

    Berggrunnen virker hard og evigvarende, men sakte og kanskje bare noen deler av en millimeter i året, smuldrer den likevel til jord. Temperaturskiftninger, frostsprengning og sur nedbør bidrar til erosjon og nedbrytning. Noe av det mørke berget smuldrer raskere enn de lyse partiene, slik at lyst fjell stikker litt opp i forhold til mørkt. Grunnen er at lyst fjell nesten bare består av de harde mineralene kvarts og feltspat, mens de mørke særlig består av glimmer og amfibol.

    Den viktigste grunnen til at flere tusen meter av berget er brutt ned er de mange istidene som landet vårt har opplevd, antagelig flere enn 100, i løpet av årmillionene som har gått. Breene har skrapt vekk jord som er dannet, og fastfrosne steiner under isen har skavet av berget og ført til en betydelig nedtæring av berggrunnen. Den siste istiden sluttet for «bare» 10000 år siden, den etterlot seg skuringsstriper og viser oss den fjelloverflaten som den siste isen modellerte ut.

    Berger grustak

    På slutten av istiden, da isen trakk seg tilbake og havet fulgte etter ble det avsatt en rekke israndavsetninger oppover Romerike. Bergertrinnet var det første av disse og ble avsatt for ca. 9500 år siden. Grustaket var altså et delta foran Romeriksbreen, avsatt av smeltevannselver i havet foran breen. Nå er grus og sand tatt ut i det området som er blitt til Geoparken. I flommer tok smeltevannet med seg steiner som ble lagt igjen i grusmassene. Stein og blokker ble også fraktet med isfjell som drev i havet utenfor brekanten.

    Stein fra fjern og nær

    Isbreer fraktet jord og stein både under isen og inne i ismassene. I grustaket er det funnet steiner fra de ulike bergartene som ismassene har passert når de har seget sørover.

    På steinbenken øverst i Geoparken er steiner som er funnet i grustaket, systematisert etter bergart og opprinnelsessted. Også en del store blokker av forskjellige bergarter er skiltet.

    I tillegg til grunnfjellsbergarter, som altså finnes i berggrunnen rundt Geoparken, så finner vi rombeporfyr, nordmarkitt og andre permiske bergarter fra det geologene kaller Oslofeltet.

    Vi finner «sparagmitt» og andre avsetningsbergarter fra Mjøsområdet – bergarter som er dannet etter at grunnfjellsbergartene i Skedsmo ble til. Vi finner til og med gabbro som har kommet helt fra Jotunheimen.

    Steinhuset

    Steinhuset Geoparken          Inne i steinhuset

    I Steinhuset tar vi deg med på en tidsreise fra jordens tilblivelse for 4600 millioner år side og frem til i dag. Utstillinger viser steiner fra de geologiske tidsepokene og den eldste steinen som er 2900 million er år gammel er funnet i Kirkenes. Besøkende får først og fremst mulighet til å bli kjent med Norges geologi med bergarter, mineraler og fossiler fra hele Norge.

    Oslofeltet som er et av de mest berømte geologiske områder i verden er godt representert. Feltet sprakk opp i Permtiden og området i midten sank fra 1000 til 3000 meter ned, derfor finner vi på et begrenset område grunnfjellet fra jordens Urtid på begge sider. I midten ligger gamle sedimenter og nyere vulkanske bergarter fra alle de 6 geologiske periodene i jordens Oldtid.

    Malm fra gruver og bergverk er vist, kull fra Svalbard, kritt fra Danmark og selvsagt har vi Norges nasjonalbergart Larvikitt og Norges nasjonalstein Thulitt.

    I Steinhuset har vi i tillegg en flott samling krystaller og mineraler funnet i Norge. Det er fascinerende å se hva som finnes ute i naturen- for de som ser ned når de går på tur. Utstillingene i Steinhuset består av mer enn 700 type - og stedsbestemte steiner i tillegg til plansjer, geologisk norgeskart og en modell av grustakene på Berger fra 50- tallet.

    Steinhuset er et 70 kvadratmeter visnings- og informasjonssenter for geologi bygget på dugnad av Skedsmokorset Rotaryklubb.

    Norges første geologisk park

    Geoparken er Norges første geologiske park og ble åpnet 24. august 1985. Med økonomisk støtte fra Akershus fylke og Skedsmo kommune og en stor innsats fra Skedsmokorset Rotaryklubb ble prosjektet gjennomført. Siden da har klubben basert på frivillig innsats driftet og vedlikeholdt geoparken slik at den har vært fritt tilgjengelig for alle, både publikum, skoleklasser og barnehager. Fra og med 2013 har Geologiens dag, med åpen park, informasjon om geologi og enkel servering vært gjennomført hvert år. I tillegg kan nå skoleklasser, foreninger og grupper etter avtale besøke Steinhuset og se de flotte utstillingene der.